Finner meg selv i å være frustrert over gårdagens hendelse som fant sted på Gjensidiges kontorer på Steinkjer.

En stakkars veteranentusiast som meg selv må jo også ha forsikret kjøretøyene sine i tilfelle det verste skulle skje. Etter min siste investering i fjor vinter, en ’72 Oldsmobile Vista Cruiser, skulle jeg til mitt faste forsikringsselskap for å tegne en enkel veteranforsikring. Noe som viste seg å ikke bli så enkelt som jeg trodde. Bilen hadde jo en uoriginal motor, så jeg fikk ikke godkjent bilen som veteran der. Jeg fikk tilbud om å tegne en vanlig bilforsikring, men dette endte opp på svimlende 12000kr årlig, på en forsikring som i utgangspunktet bare skulle koste 500kr. I ren fortvilelse dro jeg lua over ørene og vendte snuten mot døra på jakt etter andre forsikringsselskap. Etter anbefaling fra venner og bekjente prøvde jeg lykken hos Vesta (som byttet navn til Tryg Vesta, som nå heter bare Tryg). Her var det lite eller ingen krav for å få veteranforsikring, så det endte med at jeg lot Tryg ta over alle forsikringene mine. Glad og fornøyd med dagen vendte jeg hjem. Men problemene lot ikke vente på seg.

Et lite halvår etter byttet jeg til meg en tyskprodusert kabriolet av en litt nyere type. Denne bilen måtte jo også ha en slags forsikring, så jeg banket på døren til Tryg nok en gang for å få et bra tilbud. Men de ville ha et femsifret beløp for en enkel del-kasko, så jeg takket for praten og prøvde lykken til mitt gamle selskap Gjensidige. Og der var mulighetene endeløse. Ikke bare skulle jeg få forsikringen på cab’en for 3000kr, men de ville også ha meg tilbake som kunde mot at de kunne tilby meg veteranforsikring på begge veteranbilene mine. Uoriginal motor skulle da ikke være et problem ifølge den snille damen bak skranken. Det eneste jeg måtte gjøre var å sende inn et enkelt søknadsskjema og bilder av Vista Cruisern. Ikke noe problem tenkte jeg, og sendte bildene over samme dag. Jeg ble glad og fornøyd nok en gang helt til noen uker senere da telefonen ringte fra Gjensidige. Damen i andre enden kunne fortelle meg at søknaden min angående veteranforsikring ikke ble godkjent av deres takstmann. I ren fortvilelse ba jeg om et møte med denne såkalte takstmannen. Og det skulle jeg selvfølgelig få.

Et par dager senere mannet jeg meg opp til en samtale med denne karen som jeg tenkte ville nekte meg forsikring grunnet en uoriginal motor.

Noe som skulle vise seg å være helt feil. Han bladde fram et par bilder av bilen der han påpekte at hjulene ikke var de som fulgte bilen fra fabrikken og avskalling av lakken på støtfangeren.
Jeg trodde ikke mine egne ører da han presterte å si ”denne bilen er ikke pen nok for at den kan ansees som en veteranbil”. For å få veteranforsikring skal bilen vist nok være, og jeg siterer, ”et smykke”. Fyren hadde nesten fått bakoversveis da han så et bilde av interiøret der det manglet golvmatte, og at radioen i tillegg var utplukket.

Han forklarte videre at grunnen til at veteranforsikringene var såpass billige var fordi bilen ikke skulle bli brukt like mye som en ”vanlig” bil. Det er et greit nok argument, men jeg ser ikke at det faktum at bilen har lakkskader og uoriginale hjul skal påvirke mengden risiko når jeg kjører på norske veier…

Takk! Min frustrasjon har nå fått utløp… Gjensidige anbefales på det sterkeste når det gjelder veteran! Bare husk å ta vare på lakken.